Forstå risikoen for brystkreft

Risikofaktorer for brystkreft er ting som øker sjansen for at du kan få kreft. Noen risikofaktorer du kan kontrollere, for eksempel å drikke alkohol. Andre, som familiehistorie, kan du ikke kontrollere.

Jo flere risikofaktorer du har, jo mer øker risikoen. Det betyr imidlertid ikke at du absolutt vil få kreft. Mange kvinner som får brystkreft har ingen kjente risikofaktorer eller familiehistorie.

Å forstå risikofaktorene dine kan gi deg et bedre bilde av hva du kan gjøre for å forhindre brystkreft.

Risikofaktorer du ikke kan kontrollere inkluderer:

• Alder. Risikoen din for brystkreft øker når du blir eldre. De fleste kreftformer finnes hos kvinner 55 år og eldre.
• Genmutasjoner. Endringer i gener knyttet til brystkreft, som BRCA1, BRCA2 og andre, øker risikoen. Genmutasjoner står for omtrent 10% av alle tilfeller av brystkreft.
• Tett brystvev. Å ha mer tett brystvev og mindre fett brystvev øker risikoen. Dessuten kan tett brystvev gjøre svulster vanskelig å se på mammografi.
• Stråleeksponering. Behandling som involverer strålebehandling mot brystveggen som barn kan øke risikoen.
• Familiehistorie av brystkreft. Hvis din mor, søster eller datter ble diagnostisert med brystkreft, har du en høyere risiko.
• Personlig historie med brystkreft. Hvis du har hatt brystkreft, er du i fare for at brystkreft kommer tilbake.
• Personlig historie med eggstokkreft.
• Unormale celler funnet under biopsi. Hvis brystvevet ble undersøkt i et laboratorium og hadde unormale egenskaper (men ikke kreft), er risikoen høyere.
• Reproduktiv og menstruell historie. Å få mensen før 12 år, starte overgangsalderen etter 55 år, bli gravid etter 30 år, eller aldri bli gravid, øker risikoen.
• DES (Diethylstilbestrol). Dette var et medikament gitt til gravide kvinner mellom 1940 og 1971. Kvinner som tok DES under graviditet for å forhindre abort hadde litt høyere risiko.Kvinner som ble utsatt for stoffet i livmoren hadde også litt høyere risiko.

Risikofaktorer du kan kontrollere inkluderer:

• Strålebehandling. Strålebehandling til brystområdet før 30 år øker risikoen.
• Alkoholinntak. Jo mer alkohol du drikker, jo større er risikoen.
• Langvarig bruk avhormonbehandling. Å ta østrogen og progestin sammen i overgangsalderen i 5 år eller mer øker risikoen. Det er ikke klart om, eller hvor mye, å ta p-piller som inneholder østrogen, øker risikoen.
• Vekt. Overvektige eller overvektige kvinner etter overgangsalderen har høyere risiko enn kvinner med sunne vekter.
• Mangel på fysisk aktivitet. Kvinner som ikke trener regelmessig gjennom hele livet, kan ha økt risiko.

Bare fordi du har risikofaktorer du ikke kan kontrollere, betyr ikke det at du ikke kan ta skritt for å redusere risikoen. Start med å gjøre visse livsstilsendringer og samarbeid med helsepersonell. Her er noen ting du kan gjøre for å redusere risikoen for brystkreft:

• Oppretthold en sunn vekt.
• Tren minst 4 timer i uken.
• Unngå alkohol, eller ta ikke mer enn en alkoholholdig drink om dagen.
• Hvis mulig, begrens eller reduser stråling fra bildebehandlingstester, spesielt i puberteten.
• Amming, hvis mulig, kan redusere risikoen.
• Snakk med leverandøren din om risiko og fordeler før du tar hormonbehandling. Det kan være lurt å unngå å ta østrogen kombinert med progesteron eller progestin.
• Hvis du har en familiehistorie av brystkreft, spør leverandøren din om genetisk testing.
• Hvis du er over 35 år, og har høy risiko for brystkreft, snakk med leverandøren din om medisiner for å redusere risikoen for brystkreft ved å blokkere eller redusere østrogener i kroppen. De inkluderer tamoksifen, raloksifen og aromatasehemmere.
• Hvis du har høy risiko, snakk med leverandøren din om forebyggende kirurgi for å fjerne brystvev (mastektomi). Det kan redusere risikoen din med så mye som 90%.
• Vurder å operere for å fjerne eggstokkene. Det vil senke østrogen i kroppen og kan redusere risikoen for brystkreft med så mye som 50%.

Noen områder er ukjente eller ennå ikke bevist. Studier ser på ting som røyking, kosthold, kjemikalier og typer p-piller som potensielle risikofaktorer. Snakk med leverandøren din hvis du er interessert i å delta i en klinisk prøve for forebygging av brystkreft.

Du bør ringe leverandøren din hvis:

• Du har spørsmål eller bekymringer angående risikoen for brystkreft.
• Du er interessert i gentesting, forebyggende medisiner eller behandlinger.
• Du er på grunn av et mammogram.

Karsinom-lobulær - risiko; DCIS; LCIS ​​- risiko; Ductal carcinoma in situ - risiko; Lobulært karsinom in situ - risiko; Brystkreft - forebygging; BRCA - risiko for brystkreft

Henry NL, Shah PD, Haider I, Freer PE, Jagsi R, Sabel MS. Brystkreft. I: Niederhuber JE, Armitage JO, Kastan MB, Doroshow JH, Tepper JE, red. Abeloff’s Clinical Oncology. 6. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2020: kap 88.

Moyer VA; U.S.Taskforce for forebyggende tjenester. Risikovurdering, genetisk rådgivning og genetisk testing for BRCA-relatert kreft hos kvinner: Uttalelseserklæring fra U.S. Preventive Services Task Force. Ann Intern Med. 2014; 160 (4): 271-281. PMID: 24366376 pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24366376/.

Nettstedet for National Cancer Institute. Forebygging av brystkreft (PDQ) - helsepersonellversjon. www.cancer.gov/types/breast/hp/breast-prevention-pdq. Oppdatert 29. april 2020. Tilgang 24. oktober 2020.

Siu AL; U.S.Taskforce for forebyggende tjenester. Screening for brystkreft: Uttalelseserklæring fra U.S. Preventive Services Task Force. Ann Intern Med. 2016; 164 (4): 279-296. PMID: 26757170 pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26757170/.

• Brystkreft